onsdag 21. januar 2015

Råta, av Siri Pettersen

Andre bok i trilogien "Ravneringene"

Spilletid: 16 timer og 6 minutter
Lest av Erich kruse Nielsen

Noen ganger gjør man uforståelige ting. Som å finne fram bankkortet og logge seg inn på ei nettside for å kjøpe noe man egentlig ikke trur en vil ha. Hvis man for eksempel leste ei veldig god bok, men ikke klarte mer enn noen minutter av lydbok-versjonen. Men innså at hvis man noen gang skulle få tid til å lese fortsettelsen, så måtte det skje ved hjelp av lydbok og multitasking. Da ble det slik...

Dette er altså bok nummer to i serien om Hirka Halelaus, som via steinringene forlot den verden hun kjente, for å redde Ymslanda (og Rime) fra RÅTA. (Dette var ikke spesielt forklarende for de som ikke har lest den første boka, men det må de nesten skylde seg sjøl ;o)
Hirka ender opp i York, i vår verden i vår tid, og hun får opphold i kirka til fader Brody. Hun får ei venninne, begynner å lære seg språket, hjelper til med veldedig arbeid, oppdager at noen forfølger henne, havner i et skikkelig uføre som innebærer drap, drapsforsøk, kirkebrann og hun må flykte på nytt, i en verden hvor hun ikke har den minste sjanse til å klare seg uten hjelpere. Problemet er selvfølgelig at hun ikke vet hvem som er den virkelige fienden, og hvem som er hjelpere!
Der "Odinsbarn" begynte litt trått og man måtte jobbe seg inn i handlinga, får man denne gangen mer enn nok med å holde seg fast og henge med i svingene. Det dukker opp nye vesner (bl.a blodslavene) og de vi allerede har hørt om som de likfødte får presentere seg som Umpiri.
Der jeg leste "Odinsbarn" først og fremst som underholdning, har jeg lest litt mer budskap inn i "Råta". Hirka forundres av alle duppedingser og tekniske finesser, alt vi kaster fra oss, at all mat er pakket i plast, at det ikke finnes levende dyr, alt bråk vi omgir oss med osv. - som jeg leser som forfatterens kritikk av forbrukssamfunnet, og vår manglende vilje til å ta vare på jorda. I tillegg: Hirka får oppholde seg i ei kirke, og er dermed kirkeasylant! Interessant!! Noen tilfeldighet er det nok heller ikke at Hirka kommer til York, som var vikingenes hovedstad, dengang kalt Jorvik. I dette området har nok det norrøne stått sterkt, og Ravneringene har blitt kalt en fantasy på norrøn grunn, så igjen: alt heng i hopes med alt! Da vi forlater Hirka denne gangen, ser (denne..) leseren visse frampek om at det kan bygge seg opp til et ragnarok i den neste boka; grensene opphører, bror kjemper mot bror- også er det denne hangen menneskene har til å ødelegge jorda; jeg ser for meg - og gleder meg til- en heidundrende grand finale!

Tilbake til valget om å høre denne som lydbok. Jeg kom virkelig på kant med oppleseren da jeg førsøkte meg på "Odinsbarn", og det er Kruse Nilsen som leser her også. I utgangspunktet var jeg mildt sagt skeptisk, men jeg ble litt mildere stemt da jeg leste Kleppanrovas omtale. Hun var ikke overbegiestra for boka, men skrev at innleseren var fantastisk! Da må man legge fordommene litt til side, rett og slett.
Nå endte jeg likevel opp med å like boka og historien veldig godt: underholdende, spennende og overraskende- mens jeg ble litt mer fortrolig med oppleserens stemme (og artikulasjon), men noen favoritt er han nok ikke enda.
Bok nummer tre kommer sikkert til høsten, og da lover jeg å ha litt bedre tid, slik at jeg kan lese slutten sjøl- det gleder jeg meg til!

Forresten og tilleggstips etter at jeg egentlig hadde erkjent at jeg ikke fikk til å skrive rettferdig om boka: besøk bloggen til Elisabeth! Hun har bokstavelig talt skrevet et velfortjent fanbrev!

***************************************************************************************
Ettersom dette er en veldig liten blogg som sikkert går de verste trollene husforbi, ta jeg sjansen på at noen kanskje vil finne på å trolle litt i kommenarfeltet denne gangen. Noen sjanser må man ta, og når typen til Nemi leser samme boka som jeg akkurat er ferdig med, er det verdt noen krumspring for å sette kryss i taket ;o)
Noen sitter oppe og knotter på duppedingser til langt på natt, andre leser bøker på senga!
Skjermdump fra Dagbladet, klikk på bildet for å få det litt større!

God natt!

4 kommentarer:

  1. Herlig omtale, og god forklaring av leseprosessen. Jeg begynte på den første boken men ga meg halvveis. Følte at lite skjedde, og det som faktisk foregikk hadde jeg lest før. Men, men... det var et stort nederlag for meg siden alle elsket boken. Kanskje jeg skal hoppe rett i bok nummer to, takk for at du ga meg troen tilbake :)

    SvarSlett
    Svar
    1. M-M! (Rister på hodet!)
      Jeg trur ikke det er noen god idé å hoppe rett over på denne uten å fullføre "Odinsbarn" først. Det blir sikkert ikke noe stort problem å følge handlinga, men poenget blir liksom litt borte hvis man ikke får med seg alt.
      -Dessuten er det jo ikke slik at man MÅ lese alt andre liker- kjenner jeg deg rett finner du helt sikkert andre bøker du kan kose deg med ;o)

      Slett
  2. Jeg likte oppfølgeren, men likte forgjengeren hakket bedre. Bok nummer to ble litt for annerledes for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte nok også "Odinsbarn" hakket bedre, men av litt andre grunner: "Odinsbarn" var en større overraskelse, og til tross for at det er overraskende elementer i "Råta" også, satt jeg ikke like fjetra her- kanskje det skyldes at omgivelsene (Tid og sted) er mer gjenkjennelige?
      Mener å ha lest et sted at for forfatteren var det et poeng at bok nummer to (og trulig nummer tre!?) skulle bli ulik den første, så det var jeg forberedt på.

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺