mandag 30. januar 2012

En rar og trist og dum historie som endte veldig godt!

Jeg er virkelig fornøyd med meg selv nå! (Kan man si det?- Eller skrive det??) Jeg har altså fullført boka jeg utpekte som årets rareste bok, En trist og dum historie av Thure Erik Lund.
Kort resymé: Eugen Hansen har hele livet trålt nettet og reist verden rundt for å samle all verdens rariteter og spesialiteter. Samlinga blir til slutt så omfattende at han kjøper en gård i Modum, for å bygge et museum til alle disse tingene. Resultat: et latterliggjort museum som aldri får åpne, ettersom det verken har toaletter for de besøkende eller er tilrettelagt for funksjonshemmede...

 Til tross for tittelen, mente jeg dette bar med seg løfter om en morsom historie- som kanskje kunne ta meg med til noen nye steder på fjorårets Jorda rundt på 365 dager- prosjekt. Jeg tok meg derfor den frihet og kontaktet Aschehoug forlag, og spurte pent og forsiktig om jeg kunne få et eksemplar
Nå etter at jeg omsider har lest den ferdig, har jeg googla både boka og forfatteren. Det burde jeg kanskje gjort først, for det viser seg at godeste Lund går for å være en litt... hva skal jeg si?.. utilgjengelig forfatter, og at dette er en av hans (få) bøker som er snill mot leseren, dvs. Thure Erik Lund for nybegynnere. Selv om jeg kanskje ikke er helt nybegynner når det gjelder lesing, er jeg heller ingen avansert leser. Jeg måtte derfor tidvis klore meg fast i konsentrasjonen for å komme meg igjennom. Innimellom mistet jeg likevel grepet, og da har jeg i stedet endt opp med å pønske ut hva man kan bruke ei slik bok til!
Det er jo ikke ei bok jeg kommer til å lese igjen, ergo får den ikke plass i bokhylla. Det er ingen jeg kjenner som jeg trur vil ha glede av å lese den, så da kommer jeg ikke til å gi den videre. Man kaster jo ikke bøker, så loppemarked kunne være et alternativ, men nå har det seg sånn at jeg har bestemt meg for noe helt anna! Jeg liker jo å lage ting, og så kom idéen om at kanskje jeg kunne lage noe som Eugen Hansen, mannen med samlemanien kunne få til samlinga si! Så tenkt så gjort! Vær så god! Dette er en gave, til Hansen fra meg- med takk for praten og tross alt hyggelig å møtes!


 
Bildene er "klikkbare"- kveldslys gir ikke akkurat det beste bilderesultatet..

Vært på biblioteket i det siste?

Klikk hvis du vil ha større tekst
Hmm..? Ikke det?
Det er vel kanskje ikke alt der som er like spennende eller rørende,
men jeg garanterer:
Du kan helt sikkert finne både perler og skjulte skatter der!!

torsdag 26. januar 2012

Boktema

Siste boktema i januar; favorittforfatter på C.
Først så tenkte jeg på Agatha Christie, men så kom jeg på at jeg har jo ikke lest så mange av hennes bøker- de har jeg jo sett mer som filmer- og detektime...
Det høres kanskje litt rart ut, men da velger jeg heller en forfatter som jeg ofte blander sammen med Roy Jacobsen... Det er for så vidt ikke de to mennene jeg ikke holder helt styr på, men hvem var det nå som skrev den boka igjen? Var ikke det Lars Saabye Christensen, da? Ikke det? Helt sikker?? Nei, da var det vel Roy Jacobsen da..! Og omvendt. Det har endog blitt diskusjoner ut av denne forvirringen, så det er tydeligvis ikke bare jeg som roter det til! Begge skriver veldig bra, og jeg har heldigvis igjen flere uleste romaner fra begge forfatterskapene, og jeg da jeg tok bildet under (det fra pocket-katalogen til Cappelen), fant jeg ut at Halvbroren er filmet og kommer som tv-serie til høsten. Det er såpass lenge sida jeg leste boka, at jeg kan glede meg til å sjå serien uten å måtte irritere meg over de forandringene som gjøres i forhold til boka.
Før den tid trur jeg jammen jeg skal lese et par av de andre Christensen-bøkene som fortsatt har gjemt hemmelighetene sine for meg! Eller kanskje jeg bør velge noen andres favoritt-forfattere på C? Det er flere å velge i her!

søndag 22. januar 2012

Simon og eiketrærne

av Marianne Fredriksson



Først utgitt i 1985, mi utgave er fra 2007, N.W.Damm & Søn. Utgis på nytt på i disse dager

15/1. 
Dette blir på en måte et multimedia-innlegg, det har seg nemlig sånn:
Før jul svarte jeg på en konkurranse hos Forlagsliv, og vant denne boka. Nå på nyåret svarte jeg på en konkurranse hos Forlagsliv, og vant to kinobilletter til Simon og eiketrærne. Så nå sitter jeg her og føler meg kanskje litt som Kiwi-Bob.. (De som ikke fikk med seg den historien kan lese her.) Jeg har lest litt på nettet, og konkludert med at mens boka er bejublet, har filmen fått litt mer blanda mottakelse.
Foreløpig har jeg bare lest boka, og hva kan man si? I hvertfall at det ikke kan være mulig å lage en film som blir i nærheten så fantastisk som boka! Kort fortalt: Simon er halvt jøde og adoptert av Karin og Erik. Isak er jøde som levde sine første år i Berlin, sammen med moren og bestefaren. Rett før andre verdenskrig brøt ut, flyttet han og moren til faren (og friheten?) i Sverige. Guttene treffer hverandre, og et usedvanlig tett forhold utvikler seg mellom familiene. Dette blir til tider forferdelig vanskelig, samtidig som det også blir redningen for dem. Vi følger familiene gjennom krigen, overgangen fra barn til voksne, gjennom løsrivelse, kjærlighet og fortvilelse.
Jeg tror aldri jeg har lest ei bok så full av livsvisdom, vakre bilder og skildringer. Til å begynne med syntes jeg den var litt tung, så jeg måtte jobbe meg inn i historien. Da jeg først klarte å komme på innsida av den, ble den bare bedre og bedre- og samtidig vondere og vondere... Så mye kjærlighet og omsorg mellom mennesker, og likevel så mye smerte. Flere ganger tok jeg meg i å tenke: Kjære deg; ta nå ikke alt så ille opp! De fleste vil deg jo bare vel, med mindre de ikke bryr seg i det hele tatt! Men det er vel sånn vi er; bestandig litt på vakt. For å gardere oss mot enda større smerter, er vi alltid klar til å svare på eller gå til angrep.
Nydelig, vakker, poetisk... Det er vel litt tidlig å utpeke årets beste, men denne kommer garantert ikke til å bli glemt, og bør uansett stå på alle bokelskeres MÅ-LESE-LISTE, og skal du lese bare ei boke i år- enn si livet- bør du velge denne. Sånn er det.

Traileren ser mye mer dramatisk ut enn jeg oppevde boka, så nå gjenstår det å sjå hvordan de har løst alt det umulige- alt det som umulig kan overføres til lerret! I kveld blir det kino!


16/1. Kinoturen ble desverre utsatt ei uke, men den som venter på noe godt o.s.v....!

22/1. Da vart det endelig kino! Ettersom jeg vant to billetter, tok jeg med gemalen. Han leser ikke bøker (med det mener han nok romaner) fordi det er jo bare tull! Han mener tydeligvis at skal man lese, skal man lære, og skal man lære må man lese fakta. Skal man derimot bare underholdes, synes han film er helt ypperlig, så dette ble susksess! Han som naturligvis ikke har lest boka, var veldig begeistra, og trakk fram skuespillerprestasjonene, spesielt Simon som barn som det som virkelig gjorde filmen.
Jeg som har lest boka, prøvde å konsentrere meg om at "dette er en ny historie og skal oppleves uten tanke på boka." Alle som har prøvd, vet jo at det ikke går an. Man henger seg uansett opp i alt det som er forandra og utelatt- og skal jeg dele ut poeng her, får boka en sekser og filmen... en firer kanskje, men det er helt sikkert ikke rettferdig. Gemalen gir filmen 5, og det er nok mer rett.
Konklusjon: Les boka hvis du liker å lese eller gå på kino hvis du liker å se filmer. IKKE gjør begge deler!

Det vokser et tre i Mostamägg

Det er søndag, og tid for ikke bare én liten smakebit, men to! Jeg holder på med Britt Karin Larsens triologi om skogfinnene på attenhundretallet. Fantastisk poetisk vakkert om å leve i, med og av naturen. Om det verste livet kan by på, men også respekt mellom mennesker, kjærlighet og små glimt av lykke.

Side 119:
"Det farer et kvinnfolk gjennom skogen, en skrukkete liten kjerring, tørr og lett som neverflak med kont på ryggen og bunding i hendene, for selv når hun er full av uro må pinnene gå, ja særlig da, når tobakken i pipa tar slutt fins alltids bundingen. Over de klopplagte myrene haster hun, gjennom mørke granholt og over lyse furumoer. Et sted står en ung, kløftet rogn, den har noen brukr som smygtre for en unge som har vært sjuk, hun stanser og stryker langs den silkeglatte stammen, og leppene former ord, automatisk, ord som er så gamle at hun ikke mer husker hva de betyr, men som hun gjemmer på, likevel, som en trygghet, for hva finnes det av trygghet ellers i verden?"
Side 144:
"En gang hadde hun grudd seg fra en dag til den andre, og aldri tenkt lenger framover enn det, siden hver ny dag hadde nok med seg selv. Da hadde hun bare et spebarn, en sekk og en skinnfell, nå har hun mer, men også ber å bekymre seg for."

Klikk på bildet over for å finne flere smakebiter!

torsdag 19. januar 2012

Peregrina med nytt skjerf og votter

La Peregrina
Cecilia Samartin

Juritzen/ Lydbokforlaget 2011
Lest av Gisken Armand
Spilletid: ca 14 timer.

Jeg leste den første boka Signor Peregrino da den kom ut for noen år sida, og likte den veldig godt. Så leste jeg Drømmehjerte som jeg også likte veldig godt. Så begynte jeg på Salvadorena, som ikke fenget i det hele tatt, og som jeg avsluttet ganske raskt. Så kom altså denne, som jeg egentlig ikke var spesielt gira på, men som de fikk inn som lydbok på biblioteket, og lydbøker er liksom noe anna,  jeg er litt mindre kresen da...
Det er to parallelle historier. Jamilet som forsøker å nøste opp i historien om Rosa, Signor Peregrinos store kjærlighet, og sin egen historie- som naturligvis henger sammen. Samtidig som Rosa forteller sin historie. For min del blir denne suppa kanskje litt i søteste laget, og som  Anette skriver; slutten oppfyller ikke akkurat forventningene.

Fordelen med lydbøker er selvfølgelig at man kan multitaske! Kjøre bil, støvsuge, lufte bikkja, eller gjøre håndarbeid. Mens jeg hørte denne, strikka jeg dermed et par votter (som ble litt for store) og et skjerf (som ble litt kortere enn jeg hadde tenkt), og fargene ville passet La Peregrina perfekt!

tirsdag 17. januar 2012

Bokhylle #1#

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg å være hjernen bak denne svevende bokhylla, 
men lagd den sjøl- dét har jeg gjort! 
Med gjemmested for små skatter og hemmeligheter 
og akkurat stor nok til å legge fra seg ei bok når øyelokka blir for tunge ;o)

torsdag 5. januar 2012

Årets første boktema

Aller først: Jorda rundt på 365 dager er over, men jeg trur jeg har bestemt meg for å fortsette bokbloggen, men det blir ikke noe nytt årsprosjekt. Det blir ganse enkelt om bøker. Og bokhyller.. Jeg vil skrive om de bøkene som er verdt å heise flagget for- og de som er verdt å advare mot. (Bøker som havner i siste kategori, har jeg ingen ambisjoner om å fullføre; de bør snarere avsluttes jo før- jo bedre! Verden flommer over av gode bøker, og livet er ikke langt nok til å kaste bort tid på hverken bøker eller andre elementer som ikke gjør at sjelen går i pluss...) I tillegg kan det hende jeg skriver litt om bøker; ikke bare det som står i dem, altså! Kanskje kan det bli innlegg om hva man kan bruke bøker til, bortsett fra å lese? Hvis jeg finner spesielle bokhyller, vil jeg muligens fortelle om dem... Vi får sjå: bøker kan være så mangt ;o)

Så over til årets første boktema- Anette ber oss om en kavalkade med:

Årets beste bok! Vanskelig- vanskelig! Men Brente skygger er ei bok som gav en stor leseopplevelse i øyeblikket, og i tillegg tanker å kverne på igjen og igjen.. Ei bok jeg rett og slett er takknemlig for å ha lest.
Årets overraskelse: Et liv i isen, polarkokken Adolf H. Lindstrøm. Denne fikk jeg fra Juritzen Forlag- jeg trengte hjelp for å utforske steder utenfor allfarvei. Et blinkskudd! Løp og kjøp!! Evt- lån på biblioteket.

Årets store skuffelse, som heldigvis bare var noen få cd´er. Sommeren uten menn. Høye forventninger til en bejublet forfatter- mageplask fra store høyder gjør vondt.



For egen del legger jeg for egen regning til disse:
Årets beste lydbok; Kjærlighetesns historie, lest av Silje Torp Færavåg, Petronella Barker og Finn Schau- som jeg samtidig utpeker til tidenes oppleser! Har sett at enkelte synes boka er litt uoversiktelig å lese, til dem og de som evt. kvier seg for å lese den vil jeg bare si én ting: HØR LYDBOKA! En drøm!!

Årets nye forfatterbekjentskap: Alice Hoffman! En sommerfuglvinge på bokryggen gjorde at jeg snappet den med meg på biblioteket.. En bitteliten tilfeldighet som gjør at jeg heretter bestandig kan ha noe å glede meg til; Hun har skrevet mange bøker, og jeg har bare så vidt begynt på forfatterskapet!




Årets morsomste: Tenk at en hundreåring på rømmen kan gjøre verandamaling til et av sommerens høydepunkt?!





Årets rareste bok- eller En dum og trist historie. Denne handler om en fyr som hele livet har reist jorda rundt for å samle på rare, spesielle og unike ting. Høres ut som dette kunne blitt ei morsom bok, ikke sant? Jeg har ikke lest den ferdig, det skal jeg nok gjøre etterhvert, men hittil er det bare merkelig...

Jeg har skrevet om alle disse før, den som vil kan lete nedover i bloggen.. Det orker ikke jeg; lest er lest, og gjort er gjort- yesterday´s news!