Curral das Freiras, Madeira, Portugal

Fedrenes løgner
Tom Egeland

Aschoug & co/ Lydbokforlaget, 2010
Spilletid: 11 timer, 21 minutter
Lest av: Finn Schau, Christoffer Straib og Kirsti Grundvig

Tre menn. Tre historier. En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Dagboken kaster ikke bare nytt lys over forsvinningen til Klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere, men blir også et vendepunkt for hans sønn, den unge journalisten Victor Scott.
Tre skjebner. Tre helter. Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre: FAREN, som forsvant sporløst i Vestisen. FARFAREN, forfatter, nobelprisvinner og krigshelt. OLDEFAREN, som bodde tjue år på en øde øy. Victor legger ut på en verdensomspennende reise (passer  jo usedvanlig bra i denne bloggen..!) for å samle informasjon- en reise som skal endre livet hans.
Tre mørke hemmeligheter. Fedrenes løgner er en roman om tre menn og deres unge etterkommer som avdekker rystende livsløgner.

Ojojoj... Her så jeg for meg at det skulle bli utfordrende å henge med i svingene, jeg skulle tross alt konsentrere meg om å male samtidig. Det gikk overraskende bra! Boka er av Tom Egelands første roman utenfor krimgeneren. Selv om jeg i store deler av historien gjettet rett i hva som egentlig hadde skjedd, synes jeg både at idéen er veldig god og at oppbygginga av avsløringene er fiks! Det som ikke er verken bra eller fikst, er språket. Det er mulig det er et grep for å speile tidsånden; søttitall og hippietid, men likevel; jeg har aldri lest (eller hørt) ei bok så full av klisjéer og floskeler. To eksempler:
Beskrivelse av bussen på vei ned til Nonnenes Dal: ".. bremsene pep av slitasje og redsel.." 
Om noe hasj Victor kjøpte: ".. jeg betalte ågerpris, men det var den verdt."
Jeg har sagt det tidligere: skal man låne lydbøker på biblioteket, er det veldig tilfeldig hva man får med seg hjem. Dette er en av de bøkene jeg sannsynligvis aldri hadde tatt meg bryet med å lese selv, som lett underholdning a´la musikk tell arbe´, fungerer det helt greit- også må vi ikke glemme at den blandt annet tok meg til

Curral das Freiras- Nonnenes dal på Madeira! Dette er ei øy jeg har drømt om sida... jeg tror faktisk helt fra jeg skjønte at det fantes land- utland- som ikke het Sverige... Øya er vulkansk, og sammen med Azorene, Kanariøyene og Kapp Verde danner den regionen som kalles Makaronesia! Det subtropiske klimaet gjør øya til et drivhus for uhorvelig mange forskjellige vekster, og det sies at det er vår hele året. En halvtimes kjøring fra hovedstaden Funchal, omtrent midt på øya, ligger Nonnenes dal i bunnen av et vulkankrater. For å slippe unna sjørøvere, flyktet nonner hit til den bortgjemte dalen i 1566. Flere flyttende etter, og etterhvert vokste det fram en landsby som helt fram til 1959 bare var tilgjengelig via en smal fjellsti.
Madiera er i tillegg til blomster og fugleliv kjent for den søte madeira-vinen, levadaer og levadavandringer. Levadaer er de gamle vanningskanalene landbruket var/ er avhengige av. Nå er veiene og stiene som følger disse populære for fotturister. Turtips finnes her!