Alltid tilgivelse- og nytt liv til ufo´ene i skapet

Hestehov -> vår -> håp/ ny begynnelse?

Det har gått omlag tre år sida Torunn nærmest flykta fra Neshov, og de årene har hun slett ikke brukt konstruktivt. Hun har latt hverdagsliv og kjedelige rutiner overta livet hennes, og for det meste omgitt seg med mennesker som ikke har vært bra for selvbildet og selvtilliten hennes. Nå har hun fått nok, og innser at det er på tide at hun gjør noen drastiske grep for å skape seg et liv. Hun pakker bilen, tar med seg en av hvalpene fra hundegården, sier ha det til Margrete, og setter kursen mot gården som har stått tom på Byneset etter at hun arvet den.  Det er ikke mye som er usagt når det kommer til Anne B. Ragdes ferskeste roman om folket fra Neshov. Mange bokbloggere har lest og skrevet om boka før jeg har fått somla meg til å kommentere den, og sant og si er det ikke ofte man er så til de grader samstemte!
Anita-Artemisia er aller mest begeistra for kapitlene hvor Margido er med, og gleder seg til fortsettelsen.
Ingun Kleppanrova syntes det var litt for trivielt og kjedelig, med ser på boka som ei oppsummering, og gleder seg til fortsettelsen.
Reading-Randi karakteriserer boka som folkelig, varm og enkel roman - og hun tar gjerne i mot en oppfølger!
Litteratur-, Kultur- og Tur-Tine beskriver boka som lettlest og lettfordøyd - og hun gleder seg til fortsettelsen, hun med.
Beathe med bokhjertet bruker ord som hjertevarm og herlig om boka som ikke var spesielt spennende, men litt morsom og en grei oppdatering som hun koste seg med- og hun håper det kommer flere bøker fra Neshov.
Åslaug med bøkene og malepenslene liker den enkle, folkelige og varme historien, der forfatteren har miksa humor og alvor, og skapt ekte og troverdig persongalleri. Hun håper å lese mer om Torunn og Anna!

Felleskonklusjon: En helt grei roman som rekonstruerer de viktigste hendelsene fra de tre forrige bøkene, minner oss på hvem de forskjellige karakterene er, personlighetene deres og forholdet de har til hverandre. Det er ganske enkelt ei bok som forbereder oss på fortsettelsen, og det er antagelig det riktige å gjøre, ettersom det er såpass mange år sida "Ligge i grønne enger" kom ut.
Jeg er enig i det meste av det de andre har skrevet, men aller best likte jeg likevel humoren. Ragde er jo en sprudlende og morsom personlighet, og her finner jeg igjen mye av sprudlinga hun er så kjent for. Morsomme kommentarer, pussige observasjoner og fornøyelige scener. Det er forresten ikke bare sprudling, det er ganske mye pludring her også. Det kan kanskje høres kjedelig og trivielt ut, men jeg sytes det var sjarmerende, og ikke minst viser folk mye av seg selv når de går og småprater med seg selv, bikkja eller småfuglene; Det er mye god tankevirksomhet og filosofering i pludring!
De tre første Neshov-bøkene var slik jeg husker dem, ganske dystre. Det var konflikter, forviklinger, misforståelser, avsløringer osv. Nå er stemningen lysere, lettere og litt mer optimistisk. Ting begynner å gå seg til, og det ser ut til at tida har jobbet for folket fra Neshov; de har lagt mye av den nærmest traumatiske forhistorien bak seg, og de er klare for de nye mulighetene som ligger foran dem.

...Og hvis noen lurer; jeg er ikke mer originalt skrudd sammen enn at jeg også gleder meg til å lese fortsettelsen ;o)

 Lydbokforlaget/ Oktober forlag, 2016

Spilletid  08:09

Fint lest av Anders T. Andersen

Lydbok lånt på biblioteket

***************************************

PS. Dette er ei forholdsvis kort lydbok, og den er letthørt, i den forstand at det ikke er særlig mye å gruble over i ettertid. Likevel har den etterhvert gitt noen tidkrevende "bivirkninger".
Denne passasjen finner vi ganske tidlig i boka:

Margrete hadde lært henne å hekle.
Det vanvittig overraskende lå i at hun elsket det, den roen hun fant ved å sitte bøyd over garnet og heklenålen og se et vakkert pledd vokse fram, bli større og større, for til slutt å bli stort nok til å dekke hele henne. Det var ikke til å tro.

(...)

Det het Missoni-mønster og var en slags sikksakkhekling hvor hun samlet fem stavmasker i bunnen av sikksakken og utvidet tilsvarende på toppen. For hver andre bord skiftet hun farge.

Når du finner ei fiks ferdig hekleoppskrift i en roman, må det jo være et tegn? Det kan vel ikke bety annet enn at det er dette du skal bruke alle garnrestene dine til: hekle et Missoni-teppe! Så da begynte jeg da... Og kom på at jeg kan jo ikke begynne å hekle et reste-missoni-teppe før jeg har strikket ferdig jakkene restegarnet stammer fra... Dermed har jeg lagt bort hekletøyet og funnet fram strikketøy, stoppenål, lydbok og en nyoperert, litt pjuskete og redusert hund. Her er det ikke mindre enn 240 løse trådender som skal festes (hva kan jeg ha tenkt på som ikke festet etterhvert??!!) før jeg kan strikke stolper i fronten, lage knappehemper, sy i knapper osv.  Tenker det blir enn passende jobb for Tom Hartmann og Øystein Wiik!