Fortellinger fra Skogland
Thore Hansen
135 sider
Gyldendal, 2007
Bokas hovedperson, Smyrl, er halvt skogmann, halvt klippetroll. I sin tid ble han belønnet for å ha reddet en alv med brukket ben; alvene rørte ved ham, slik at tida ikke skulle kunne tære på ham som på andre. I denne tiende boka med historier fra Skogland, er Smyrl blitt over tusen år gammel og naturlig nok mett av dage, det som var ment som en velsignelse, har mer og mer blitt en forbannelse. Alle hans slektninger og frender er borte for lengst, og ingenting er som det var. Han lar dagene gå mens han flyter fram og tilbake mellom drømmer, minner og virkelighet, men det han mest av alt håper og venter på, er at Døden skal finne ham.
Dette er som nevnt tiende og siste bok fra Skogland, og jeg føler meg ganske sikker på at den ville gjort sterkere inntrykk hvis jeg i det minste hadde lest et par av de foregående. Nå er det ikke slik at jeg overhode ikke ble grepet, men ut i fra tittelen og vaskeseddelen ("Det er vakkert, poetisk og det males en så fantastisk verden, at det vokser fram et ønske i oss om å få bli med inn i enorme, dunkelgrønne skoger.") hadde jeg høye forventninger, og både trudde og ønsket å like den. Bortsett fra siste kapittel, synes jeg ikke den var verken spesielt vakker eller poetisk, og jeg synes faktisk ikke den verden som ble beskrevet var særlig fantastisk. Melankolsk; ja, men likevel..
Mest av alt lot jeg meg irritere (og forstyrre!) av at trær, blomster og skapninger måtte ha (krampaktige/ fantasifulle) navn med altfor mange z´er, h´er, w´er og dobbelvokaler, og det tok nok bort litt av fokuset.
En annen ting som forundrer meg, er at denne er klassifisert som bok for barn og ungdom, og jeg kan godt forstå at eksemplaret jeg lånte på biblioteket så ut til å være helt urørt av menneskehender, for hva slags barn/ ungdom er det som vil lete opp slike historier? Eventuelt: hvilke voksne er det som leter opp slike bøker i barn/ ungdomsavdelinga?
Jeg er altså ikke overbevist av Thore Hansen, men jeg skal ikke være urimelig: på biblioteket finnes flere av Skogland-bøkene , og jeg er ikke verre på det enn at jeg skal låne med meg et par av dem for å gi ham en fair sjanse!
Denneboka har jeg lest som en av etappene i Elisabeth sin samlesing av norsk fantasy. Gå inn på bloggen hennes for å sjå hva andre synes!
Neste bok er Våpensøstrene av Ingar Knudtsen. I går kom det sms om at den var klar for henting på biblioteket, så da får vi sjå om jeg rekker å hente den i løpet av dagen, og om jeg rekker å lese den til fristen neste fredag!
Jeg ser vi har en ganske forskjellig oppfatning av denne boken. Jeg ble grepet av fortellingene og sukket lettet ut da Smyrl fikk slippe til slutt :-)
SvarSlettJeg har ikke lest Skogland serien, men det har jeg tenkt å gjøre noe med nå!
Jeg synes vel kanskje det er underlig å lese siste bok i en serie som henger sammen... Da burde du kanskje ikke være overrasket over at inntrykket ikke ble det beste? ;-P Blir litt som å se de siste 15 minuttene av en film.
SvarSlettFor meg er Skogland-serien virkelig magisk, og jeg elsker den. Illustrasjonene er vakre, språket flott og den har alt jeg ønsker av god, norsk fantasy.
Jeg likte denne veldig godt! Det er morsomt at vi har ulik oppfatning om boka. Jeg kan være enig i at akkurat denne ikke klinger veldig som en barnebok - men jeg vil tro at da Thore Hansen skrev den som en avskjed til et univers, så var det kanskje ikke så viktig for ham. Har også inntrykk av at han har mange voksne lesere.
SvarSlett