Lydboksinglene fra forrige innlegg er hørt!

Tilfeldighetene ville det slik at allerede samme dag som jeg skrev om de gamle novellene og desto nyere lydboksinglene, fikk jeg en hyggelig e-post fra Lydbokforlaget med tilbud om å høre de nye singlene. Jeg er slett ikke mer blasert enn at jeg synes det er veldig stas at den lille bloggen min regnes med, og skyndte meg å laste filene ned til mobilen!

I tillegg til de opplagte fordelene med lydbok; at tida man kan bruke på litteratur utvides, og at kjedelige/ rutinepregede gjøremål kamufleres som spennende lese-opplevelser, er det kanskje på tide at dere får vite en annen grunn til at jeg er veldig glad i lydbøker. Jeg har tidligere nevnt at jeg er en sakte-leser. Det er ikke bare begrunna med at jeg vil ha med meg alle detaljer, stemninger og varisjoner, men faktisk også at jeg ser skikkelig dårlig. Jeg er i praksis blind på høyre øyet (hvis jeg ser rett mot en helt kvit vegg med en svart firkant som måler 1 x 1 meter, kan jeg ane at det er noe grått eller noe mørkt et sted frampå der...) I tillegg er jeg nærsynt på det venstre, men gudsjelovogtakk; ikke mer enn at det korrigeres ganske bra med linser/ briller. Lesing kan likevel bli slitsomt, heldigvis ikke bestandig, men i perioder er det litt... stusslig...
Sååå lydbøker er en fin ting! Og lydbøker var vel i tidenes morgen i første rekke myntet på blinde og synshemmede, dvs sånne som meg ;o) Heldigvis har lydbokpublikummet og bruksområdene virkelig vokst i omfang de siste årene- og dermed også utvalget og tilbudet!

Anne B. Ragdes novelle "Polarsafari" hadde jeg lest i ei påskekrim-samlingrett før jeg hørte Kirsti Grundvig lese den, og det merkelige er at enkelte detaljer hadde jeg allerede glemt! Jeg likte lydbokversonen veldig godt; innlest med nerve og overbevisning! Med handling lagt til Svalbard, og natur og dyrevern som tema, kunne det for min del ikke bli feil! Anbefales!

Johan Theorin kan jeg ikke skryte av å ha lest altfor mye av... Kun den første boka i Øland-serien. Ikke desto mindre var jeg spent på denne. Tine skrev at forfatteren kan dette med stemninger, og jeg kan ikke være uenig i det!
"Utgravningene i Rälla ødekirke" forteller om tre menn som på ulikt vis er syke, og som på en merkelig måte er sammen om å lete etter noe helt spesielt i noen gamle kirkeruiner. De finner etterhvert litt av hvert som arkeologer trulig ville hatt stor interesse av, men det er ikke dét disse mennene vil finne...
Da jeg hørte denne i dag, ble jeg litt overraska, for jeg trudde dette var ei krim-novelle. Nå er det riktignok ikke en godkjent eller lovlig utgravning de foretar seg, men historien er kanskje mer mystisk enn kriminell? -Og det er ikke nødvendigvis en ulempe! Leseren / lytteren sitter muligens igjen med flere spørsmål enn svar da historien er ferdig, men forfatteren har definitivt klart å skape en uhyggelig stemning, og man sitter definitivt igjen med en guffen følelse da det hele er over!


Til slutt en digresjon som kommer til å gjøre innlegget lengre enn langt!
Forrige helg dro jeg og ei venninne til Hornborgasjön rett sør for Vänern i Sverige. Målet var naturligvis endelig å få sett den fantastiske tranedansen, og vi hadde råflaks; Vårværet var upåklagelig og drøyt 19000 traner var samlet der den helga! En fantastisk opplevelse, men det jeg skulle fram til, var egentlig at underveis så vi utrulig mange gamle kirkebygg! Jeg er ikke spesielt interessert i religion, religionshistorie eller religiøse byggverk, men jeg så altså disse kirkene da vi suste avsted. Noen kjappe googelsøk nå i kveld, gjør at jeg skjønner vi godt kunne ofret et par timer på disse gamle guds-husene... I Skara kjørte vi flere ganger forbi St. Maria Katedralen/ Skara Domkyrka- den har historie helt tilbake til 1000-tallet!

Mens vi traska rundt ved Hornborgasjön, gikk vi forbi Bjurums kyrka et par ganger- den viser seg å være fra 1700-tallet, og vi ofret den knapt et blikk. Synd og skam! Jeg har ikke knipsa så mye som ett bilde hvor et kirkespir er med, men til alt hell kjøpte jeg med et postkort, en kopi av en akvarell, og DER ser man Bjurums kirke i bakgrunnen...
På hjemveien fant vi ut at vi skulle kjøre av fra hovedveiene og ta de små bygdeveiene i stedet. Det tar litt lengre tid, men så får man sett desto mere. I vårt tilfelle vårblomster, hester, elver, sjarmerende småhus- og enda flere gamle stein-kirker! Til tross for min manglende interesse for og kunnskap om (gamle) kirkebygg, føler jeg at denne turen gjorde meg godt rusta for å leve meg inn i Theorins beskrivelser. Det er nesten så jeg vil gå så langt at jeg vil kalle det en studiereise, og jeg det er mulig jeg kan la meg overtale til å gjøre noe lignende senere også ;o)

Det var disse vi dro for å sjå. 19800! Pluss svaner, gjess, ender, viper, dykkere osv.. Traner er Nordens sjiraffer!! Samme holdning, samme bevegelser... I tillegg kan de fly!!

Var det noen som hang med helt hit? I tilfelle fortjener dere minst ei fjær i hatten! 

God helg!!