Stormen

Frode Granhus

Schibsted Forlag, 2012
330 sider

Dette er bok nummer to om politimannen Rino Carlsen, den forrige, 'Malstrømmen', fikk strålende mottagelse, men den har jeg altså ikke lest.

Rino Carlsen fra Bodø, har benyttet sjansen til å komme litt bort, og takket ja til et vikariat ved lensmannskontoret i Reine, Lofoten.
Et voldsomt uvær utløser et steinskred, og i renna som dannes nedover fjellsida avdekkes skjelettet av et lite menneske. På sykehjemmet ligger det samtidig en sterkt forbrent mann, uten syn og taleevne. Der han skulle være i de beste hender, blir han på grusomste måte påført enda større smerter, og han er helt uten mulighet til å beskytte seg eller påkalle hjelp.
Etterhvert viser det seg at disse to sakene henger sammen, og at de har røtter langt tilbake i tid. Det som ved første øyekast ser ut til å være et idyllisk lokalsamfunn, viser seg å skjule hemmeligheter, misforståelser, ondskap og fortielser.

Med Lofoten og høststormene som bakteppe, legger forfatteren ut stadige hint og ledetråder. En skremmende historie bygges opp og omgivelsene er med på å forsterke stemningen. Når avsløringa kommer, blir man ikke bare overraska, man blir i tillegg litt satt ut av tanken på at ting slettes ikke bestandiger som man tror- ikke en gang når man vet man må lete etter alternative løsninger og forklaringer.

Miljøskildringene er veldig gode. Persongalleriet er troverdig, men jeg tror kanskje det ville vært en fordel å ha lest Malstømmen først for å få et enda bedre bilde av Rino. Språket er enkelt og flytende, men som man alltid håper når man leser krim, er det selve plottet, konstruksjonen og opprullingen som overbeviser og gjør mest inntrykk! Det er ikke først og fremst ondskapen som biter seg fast i leseren. Det som gjør dette til en spesiell leseopplevelse, er vissheten om at ønsket om hevn går hånd i hånd med fortielsen av sannheten.

Anbefales!!

Granhus er allerede i gang med ei ny bok- jeg gleder meg og kommer garantert til å lese den også!