Vindeltorn, av Tone Almhjell

Klikk på bildet for å lese utdrag.

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2013 (hør utdrag ved å klikke på lenka)

Bearbeidet til norsk av forfatteren og Line Almhjell

Musikk av Eivind Almhjell

Lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Spilletid 9 timer, 16 minutter

 

 

 

Årets første julegave er i hus!!

Det var i sommer jeg første gang leste om Tone Almhjell og boka hennes, Vindeltorn. (Tipper det var i Adresseavisa) Historien var ganske utrolig, og jeg tenkte at den må jeg huske å få med meg når den kommer på norsk! Nå er den slukt, og selv om jeg har hørt den som lydfil mottatt fra Lydbokforlaget må dere ikke tru at all skryten jeg etterhvert kommer med er som gjenytelse for dette. Det er vel nærmest et "bevis" på at begeistringa mi er ektefølt at den allerede er kjøpt inn som årets første julegave ;o) (Jenta som skal få den har aldri hørt på lydbok før, så jeg er spent på hvordan det vil bli mottatt! Jeg håper og trur at de fleste er som meg; liker å bli lest for!)

Vindeltorn handler om Lin som ved hjelp av en mystisk nøkkel kommer til en helt ukjent verden, Sylver. Det er dit alle dyr som en gang har blitt elsket av et barn kommer når de dør. (Allerede her er jo jeg solgt.. Og tenker på Gro, Blakken, Larris, Isi, Speedy, Knusa, Pirri-Pirri, Nicko og Chawo og alle de andre dyrlingene mine, og jeg håper virkelig de er der, de også.) Der møtes hun av Rufus, gråsidemusa hun mistet for ikke så lenge sida. Det er vandrernatt, og Vinterfyrsten må lage den magiske snøen for at Sylveros fortsatt skal kunne være fritt for marer. Problemet er at vinterfyrsten, Isvann, forsvant for flere måneder sida, og ingen aner hvor han er! Lin og Rufus får i oppdrag å finne ham, men de er naturligvis ikke de eneste som leter; det er det andre som gjør også, andre, som slett ikke har gode hensikter!

Som dere skjønner har denne boka alle de ingrediensene som skal til for å gjøre den til en perfekt  introduskjon til fantasy-sjangeren. Hovedpersonen er en outsider, det finnes en parallell-verden som trues av undergang, det er dyr som snakker, troll og marer, det er magi og spenning- og noe jeg føler hører med, men som jeg vet andre mener er en fantasy-klisjé; i papirversjonen er det med kart over Sylver og Sylveros. Hurra!!

Jeg er djupt imponert over helheten i denne debutromanen. Språket flyter lett og fint, er nyansert og blomstrende. Persongalleriet fargerikt og overbevisende, og for en vinterelsker som meg er natur- og miljøskildingene helt fantastiske! Helt uten at det blir stivt eller krampaktig, virker alt veldig gjennomtenkt og gjennomført; fra dikt og sanger, navn og dyrenes bannskap til oppbygging og avslutning av eventyret- for det er akkurat det dette er; et eventyr både for leseren/ lytteren og for forfatteren.

Det meste av lydboka hørte jeg mens jeg gikk "dagens langtur" med hundene, og det skal sies at turene ble enda litt lengre enn de pleier å være. Med de korte dagene vi har nå, ble det et par ganger mørkt før vi kom hjem, men det gjorde bare opplevelsen enda bedre; vi har desverre ikke snø enda, men det er i det minste litt rim på bakken, det har vært stjerneklart og jeg har gang på gang tenkt ååh... den som hadde vært ni eller ti år igjen, og kunne hørt eller lest denne for første gang!

Husker dere "Tid for bok" eller hørespillet fra Lørdagsbarnetimen på radio? Akkurat den følelsen!

God jul i hus og i hi!

Mer om boka og hvordan den ble til kan du lese i dette "Smakebit-innlegget".

Vindeltorn- en smakebit på søndag

Legg merke til hvordan navnet er stavet ;o)

De fleste bokelskere har nok fått med seg den spesielle veien Tone Almhjell har gått for å få utgitt debutboka si, Vindeltorn. Eller The Twistrose Key, som den heter på engelsk. Det spesielle er nemlig at trønderjenta for flere år sida skrev boka, eller opprinnelsen til boka som adventskalender til søstera si. Så begynte hun å jobbe videre med idéen, sa opp jobben for å konsentrere seg enda mer om skrivinga, fikk tips om at det amerikanske fantasymarkedet er mye-mye større enn det norske, oversatte noen kapitler til engelsk, sendete dem over dammen- og ble tatt inn i varmen hos Penguin! Det er vel som Einar Ibenholt i Gyldendal sa i et intervju med nrk; "Jeg ville ikke holdt det for mulig!" (klikk for å se hele innslaget hvor forfatteren forteller!!)

Boka handler om Lindelin, eller Lin, som bor sammen med foreldrene sine i et gammelt og småskummelt hus i Gamlebyen, etter at de flyttet fra Sommerhjell da moren ble tilbudt drømmejobben. For Lin er det derimot ingen drøm, hun har ikke fått noen venner i byen, hun savner vennene hun hadde i hjembygda og for å gjøre det ekstra elendig, er gråsidemusa Rufus død. Hun har begravd Rufus under noen klatreroser hvor noe mystisk skjer; selv om det er mildvær og regn, er rosebusken dekket av rimfrost, og en ettermiddag får Lin ei mystisk pakke. Hun ser en skygge utenfor vinduet, hun hører det slamre i brevsprekken, pakka faller ned på dørmatta, og da hun åpner døra for å rope på "postbudet" er gata helt tom. Alt ligger til rette for et mysterium av ypperste klasse!

Lin trakk seg hutrende inn i gangen igjen for å undersøke pakken. Det grove papiret var grått som en forreven fjellside og bundet sammen med klissbløt hyssing. Hun snudde pakken, og en kald hånd grep om hjertet hennes.
Niklas kunne ikke sendt henne denne pakken.
Ingen kunne sendt henne denne pakken.
På forsiden var det ikke noe frimerke og heller ikgen adresse. Bare ett ord, som verken var skrevet med penn eller blyant, men risset inn i det våte papiret med en knivspiss.
"Vindeltorn."

Barn og unge i aldersgruppa fra ni-ti år og oppover er nok hovedmålgruppe for boka, men som med all annen fantasy; den som liker å ta turen til nye fantastiske verdener, bør unne seg en tur til Sylveros også! Akkurat nå synes jeg det passer ekstra bra; der finner man blant annet Vinterskogen, Evigsnøens plass og Vinterhall. Det er vinter, ispalasser, snø og magiske kjelker. Alt hva vi mangler her, det er første desember, og det virker som vi kan bare skyte ei kvit pil etter snøen. Vi får bare håpe den kommer før jul! (Vi som har lest boka, vet forresten om én ting som kan skape overraskende snøfall- over hele verden- samtidig!!!)
Og mens vi venter, kan man besøke Mari og Flukten fra virkeligheten- jeg kan ikke tenke meg noe mer passende!

Dystopier og fantasy til folket- nyheter og en påminnelse

Skippetak gjør seg godt i kjappe samleinnlegg. Dørstokkmila forseres lettest hvis man dropper all planlegging og bare kaster seg uti det!

Fine, fargerike, fristende framsider!

Maretorn av Tone Almhjell er en frittstående oppfølger til Vindeltorn som fikk mye oppmerksomhet og positive omtaler da den kom i 2013. Jeg har lånt boka på biblioteket, men den finnes også som lydbok.
Etter at Lin flyttet til byen, er Niklas det eneste barnet som er igjen i bygda Sommerhjell. Om nettene plages han av mareritt om den døde moren, men han har fortsatt med fantestrekene sine, og spesielt går det ut over bonden Molyk. Denne gangen åpner han grinda og lokker med seg sauene til skogs, men det går ikke helt som han hadde tenkt; en av sauene blir drept av et udyr ingen kan si hva er. Det eneste som er sikkert er at det ikke er et av de kjente rovdyrene, at hele bygda og alle dens innbyggere er i fare- og at Niklas er den eneste som kan redde dem. Sammen med ei gaupe som kan snakke, finner han ut hva som skjer; hvor beistet kommer fra, hvordan bekken har blitt forgiftet, og ikke minst hvor kilden til alt det fryktelige finnes. Sammen må de kjempe seg fram til byen Sønder i Edelgard som ligger i en parallellverden til Sommerhjell, skapt av fantasier, drømmer og mareritt, befolket med barns avdøde kjæledyr. Der møter de dyrlinger og villhjerter, dyr som snakker og går på to ben. De går sammen om å bekjempe den fryktede Spurvekongen, trolldom og svartekunst.
Dette høres unektelig ut som en litt lettvint historie, men målgruppa er oppgitt til å være barn og ungdom, 9-13 år, så man må ha det i bakhodet når man leser. Dette er en tradisjonell fantasy-roman, men absolutt original nok med et helt eget univers, et imponerende, særs fargerikt og truverdig"persongalleri", onde og gode krefter som slåss mot hverandre. Her er mystikk, spenning, moral, humor, engasjement, framdrift og uventede vendinger. Språket er frydefullt variert og gjennomført, noe som varmer et lesehjerte litt ekstra; forfattere (og forlag) som ikke velger enkle snarveier, men som tar sine unge lesere på alvor.
Jeg likte både denne og "Vindeltorn" veldig godt, men likevel sitter jeg igjen med en litt sår følelse etter endt lesing. Jeg skulle jo lest dem da jeg var ti, ikke godt over førti! Fantes det slike bøker på åttitallet, eller gikk det mest i Frøken Detektiv, Bobseybarna, bøker fra engelske internatskoler og dess like? Det var bokklubber med ganske ensartede bøker, og jeg kan ikke huske en eneste fantasy. Fantes de andre steder? Hadde (skole-) bibliotekene andre steder større utvalg? Var de voksne flinke nok til å peke ut godbitene- og er de det nå??? Nå har jeg rota meg bort fra stien og det er vel greit å komme seg tilbake på sporet:

Boka anbefales varmt og hjertlig til barn, unge og voksne som er glad i dyr, bøker, fantasy og gode historier!

Neste bok ut, er ei bok jeg har gleda meg til å lese lenge! Ikke bare har jeg gleda meg lenge, jeg har hatt den stående i hylla lenge også. Og jeg har begynt på den utallige ganger, men satt den pent tilbake på plass igjen, av den enkle grunn at jeg rett og slett bare gir opp når jeg skal lese engelsk. Jeg skjønner jo selvfølgelig hva jeg leser, ett og annet ord forsvinner sikkert, men i det store og hele går det bra- det er bare det at jeg lett mister flyten, er redd jeg går glipp av viktige undertoner osv. Vel, nå er MÅNEKRØNIKEN endelig på vei ut til norske lesere, på norsk! Det jubles og gledes for man kan jo ikke se for seg at forlaget har tenkt noe annet enn at alle fire bøkene skal oversettes? Det ville i så fall vært tidenes dårligste aprilsnarr- helt utenom all verdens kalendere og kutyme. Gud forby!!
Tilbake til boka. Cinder er altså første bok i Månekrøniken av Marissa Meyer, en serie med fire bøker der gamle eventyr er omskrevet og får nytt fantasy-liv i en helt annen setting enn det vi er vant til. Boka er oversatt til norsk av Tore Sand og jeg har fått lese-eksemplar av forlaget, Vigmostad & Bjørke. 
Cinder- Askepott. Kyborgjenta som vokser opp med to stesøstre og ei ufyselig slem stemor som helst ikke vil vite av Cinder, det var den avdøde stefaren, en kjent vitenskapsmann som ville at familien skulle forbarme seg over den foreldreløse jenta. Nå bor de i en trang leilighet i post-apokalyptiske New Beijing, fjerde verdenskrig var over for ei god stund sida, sivilisasjonene og allianser er bygget opp litt annerledes enn det vi kjenner i vår tid, men det er lett å orientere seg og å se for seg hva som kan ha skjedd. Nå trues menneskene av en dødelig pest- og av et utenomjordisk folk med ei dronning som har evnen til å hjernevaske menneskene rundt seg og som også vil ha herredømme over jorda. 
Da den ene av søstrene til Cinder blir rammet av letumose, den uhelbredelige sykdommen, beskyldes Cinder for å være smittekilden, stemoren overleverer henne dermed til forskningsprosjektet som fortvilet prøver å finne en kur- hvilket betyr at hun kommer til å bli påført smitte for å teste ut mye medisiner og vaksiner. Som igjen betyr den sikre død. Kampen for overlevelse er i gang...
Nå er jo dette et eventyr, det er gode og onde krefter- det er til og med en singel prins som skal holde kroningsball, det er forbudt kjærlighet, hemmeligheter på ulike plan, spenning på høyt nivå og et lesehjerte som banker litt ekstra intenst! Man kan sikkert lese både moral og lærdom inn i dette eventyret slik man kan i de tradisjonelle, men ærlig talt: jeg lot meg bare rive med i fantasien og frydet meg over hvilken geinistrek det var å plukke fram eventyr alle kjenner, for så å gjøre dem om til noe helt annet! 

Konklusjon:

Hurra! 407 sider med superunderholdning og spenning- og enda er det mer i vente!

Ettersom jeg nå er så godt inne i fantasyens og dystopienes verden, vil jeg minne om ei bok som overraskende nok fortsatt har gått under radaren til veldig mange bokbloggere. Det passer bra å trekke den fram igjen nå, for før helga ble den tildelt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok fra 2016:

MØRKET KOMMER INNENFRA av Tyra Teodora Tronstad!  

Intet mindre enn en glimrende ungdomsroman og Linnea og Max som egentlig ikke kjenner hverandre, men de har gått på samme skole og dermed vet hvem den andre er. Av ulike årsaker er de plutselig helt alene, alle offentlige institusjoner har rast sammen, kriminelle bander kjemper mot hverandre, ondskapen blomstrer, vold og grusomheter blir dagligdags og i en slik verden er det ingen som tør å stole på noen andre enn seg selv. Spørsmålet er om det virkelig er mulig å klare seg helt alene, eller om man rett og slett må ta sjansen på at noen ikke bare er egoistiske, men også kan tenke seg å hjelpe? Skremmende aktuelt! Mennesker fra vårt eget land drar til kriger vi strengt tatt ikke vet altfor mye om, de ofrer livene sine, men vi som sitter igjen her på berget føler også frykt, for hva om deres deltakelse kan føre til at terrorister retter søkelyset mot vårt fredlige hjørne av verden? Det blir plutselig påtrengende nært... En tvers i gjennom sterk, mørk og truverdig roman som løftes av et lyst og variert språk, rikt på metaforer.

Denne hadde jeg høyt opp på nominasjonslista til Bokbloggerprisen, men all den tid det virker som få har lest den, forsvant den ikke overraskende ut i det store intet. Desto mer gledelig er det selvfølgelig at den nå har fått en av de norske litteraturprisene som faktisk henger høyest av alle! Det er bare å bøye seg i hatten og slutte seg til gratulantene!

Og apropos litteraturpriser.... Visste dere at Bokbloggerprisen i følge O Store Wikipedia ikke eksisterer? Det gjør derimot både Sunnmørsprisen, Prost Alfred Andersson-Ryssts fond og førtisju-47- andre. Tenker Tyra er glad for den Kritikerprisen jeg, en nominasjon til en pris som ikke en gang finnes henger liksom ikke like høyt!

 

Bokåret 2013

Slik ble ordskyen som skal kunne beskrive bloggen i 2013! Ikke mye å bli klok av, bortsett fra at det blogges mest om bøker ;o)

Nå som vi må begynne å øve oss på å skrive 2014, er det på tide med ei lita oppsummering av året som har gått- og kanskje filosofere litt om hva slags planer, ønsker og forventninger man har for året som ligger så blankt og fint foran oss. Jeg har ikke all verdens inspirasjon om dagen , så jeg gjør det litt enkelt, og tar for meg lista over bøker lest og hørt i 2013 på Bokelskere.no

Inklusive seks barnebøker har jeg totalt lest 96 bøker, hvorav 33 lydbøker. Da jeg oppdaget at tallet var såpass høyt tidlig i desember, fikk jeg det for meg at jeg kanskje kunne nå de magiske hundre- og da fikk jeg skikkelig lesesperre!!! Jeg hørte noen lydbøker, men det gikk skikkelig trått! Den smellen må jeg lære av, enten ved å slutte å registrere bøkene jeg leser- eller ved å lese litt raskere slik at jeg ikke blir stressa mot slutten av året og går på den samme smellen en gang til! Jeg legger sjelden planer, så vi får sjå hvordan ting utvikler seg etterhvert..

Jeg har ikke gitt terningkast til alle bøkene jeg har lest, det er rett og slett ikke bestandig det føles rett, og da lar jeg det bare være. Likevel; av de som har fått  terningkast, fikk 17 bøker sekser, 27 fikk en femmer og ni bøker ble tildelt firere. Av det trekker jeg konklusjonen at jeg har lest mange gode bøker! Eller underholdende bøker, kanskje?
Av de store positive leseopplevelsene vil jeg trekke fram Ekstremt høyt og utrolig nært (uforglemmelig rørende og vakker! Jeg har fortsatt filmen liggende her på vent ;o), I en helt annen verden (utrolig original idé, briljant gjennomført!), Jamrachs menasjeri (rett og slett en stor overraskelse, i gråsonen mellom eventyr og historisk tidsbilde), Et helt halvt år (positiv overraskelse fordi alt det fine andre har skrevet og sagt om denne faktisk stemmer!), Hele livet på en dag (grusom og fantastisk, troverdig og rørende om andre verdenskrig.) og Et offer til Molok (årets beste krim- jeg har ikke lest mye krim i år, men denne er skikkelig bra!).

Jeg må nesten kåre de beste lydbøkene også. Vindeltorn ble en helt spesiell lytteopplevelse, ettersom historien og omstendigheter passa så bra sammen! Ellers ble jeg helt betatt av Sverre Anker Ousdal som leste Gabriel Scotts Kilden, og Roy Jacobsens De usynlige var vel bare helt perfekt, både selve historien og valg av oppleser. (Den kommer til å bli kjørt i reprise, og det gleder jeg meg til!!)
Et par debutanter bør også få sine velfortjente fjær i hatten. De er norske. Kvinner. Og har levert to knallgode fantasybøker; Siri Pettersen med Odinsbarn, og Tone Almhjell sin Vindeltorn. Begge får kred for suverene idéer og flotte gjennomførte, levende og engasjerende bøker! Hipp-hipp!

Andre bøker jeg har gleda meg over i år, er blant anna den fine strikkeboka til Sidsel J. Høivik som jeg stadig kommer tilbake til. Charlottes viltkokebok som gjør at vi fortsatt har middag på bordet de fleste dagene- og som fikk en eller annen kokebokpris nå rett før jul, jeg trur det var for årets kvinnelige kokk; vel fortjent og gratulerer! Også må vi ikke glemme Lisa Aisato, med den nydelige boka Fugl. Med de vakreste illustrasjonene du kan tenke deg- jeg er så imponert over folk som er så dyktige!!

Desverre er det ikke til å unngå at det dukker opp noen skuffelser. De kunne jeg kanskje forbigått i stillhet, men for egne del vil jeg ha dem med i oversikta. Det er liksom meninga at jeg skal kunne legge bort de bøkene som ikke fenger, men jeg er fortsatt for dårlig til det. Jeg trur det skal bli et av forsettene mine for 2014; jeg skal ikke plage meg selv til å lese bøker som ikke fanger meg innen rimelig tid. Vel, Kari Nygaards roman Reisen til Bella Coola svarte definitivt ikke til forventningene, det samme gjaldt Rosie Thomas´ Sjalet fra Kashmir. Felles for disse to; altfor forutsigbare, blodfattige og grunne.

Nå skal jeg først og fremst prøve å komme skikkelig i gang igjen med lesinga. Jeg har- tru det eller ei- opptil flere bøker stående som jeg gleder meg til å ta fatt på ;o) Bøker som ikke nødvendigvis er nyeste nytt, men som jeg vet kommer til å ta meg med til steder jeg ikke har vært enda, til møter med mennesker jeg kommer til å bli glad i og til opplevelser jeg aldri hadde fått om det ikke var for bøkenes magiske verden!

Jeg skal også pønske litt til for å finne ut hvilke bøker jeg vil nominere til Bokbloggerprisen. Jeg har noen helt opplagte kandidater, men vi kan jo nominere opptil 2 X 7 bøker, og da kan det hende jeg finner noen andre også, vi får sjå!

Til sist vil jeg ønske dere som er innom bloggen et fortryllende nyttår! Håper dere får tid til å sitte litt ekstra i godstolen med bok og en kopp varm drikke. At dere får fine turer med lydbok på øret. At det blir vær til å sitte lett henslengt med ei fornøyelig bok ute på trappa eller terassen. At bibliotekene fortsatt blir et lavterskel-kulturtilbud for alle. At nye forfattere kan nå ut til massene. At de etablerte fortsetter å gi oss store leseopplevelser.

Kanskje det er akkurat i år vi kan finne verdens beste bok ;o)

Jeg skulle kanskje laget linker til bøkene som blir nevnt her, men det.... Hvis det er bøker dere vil lese litt mer om, går det an å søke i søkefeltet nederst til høyre.