mandag 9. september 2013

Odinsbarn

Første bok i serien Ravneringene

Av Siri Pettersen


Gyldendal, 2013
621 sider.


Dette er Siri Pettersens romandebut, men er tidligere kjent blant anna for tegneserien Anti-klimaks, og har så vidt jeg har funnet ut gitt ut Kråkene en tegnet novelleserie. Sistnevnte har jeg bare så vidt lest om, og ikke klart å finne ut noe mer om verken her eller der.

I femten år har Hirka bodd sammen med faren i Elveroa. De to har alltid stått på sida av samfunnet, og holdt seg mest mulig unna de andre innbyggerne. I femten år har hun levd i trua på at det var ulven som tok halen hennes, og at det er grunnen til at hun har fått oppnavnet Hirka-Halehaus. Nå som det nærmer seg tida for det årlige ritet hvor alle femtenåringer samles i Mannfalla for å vise hvor gode favnere de er, finner faren at det er på tide at Hirka får vite sannheta om hvordan hun ble den hun er. Den grufulle sannheta om at hun aldri har hatt noe hale, at da faren fant henne hadde hun ikke tegn til noe hale i det hele tatt. At han brukte kniven for å få det til å se ut som ulven hadde tatt den. At hun er mensker... Råta... Odinsbarn... Den eneste løsningen faren ser, er ar de må forlate Elveroa, kanskje til og med dra til Ravnhov... Hirka derimot, hun nekter å flykte! Hun bestemmer seg for å møte opp på ritet, og med Rimes hjelp, både håper og tror hun at det skal gå bra. Det går nok ikke helt som hun hadde ventet, og i stedet for å sikre sitt eget liv, føres hele den kjente verden ut i et kaos ingen hadde trudd kunne bli virkelighet.

Ettersom jeg har vært litt med på samlesinga av norsk fantasylitteratur, fikk jeg i sommer spørsmål om jeg hadde lyst til å lese Siri Pettersens første bok i triologien Ravneringene. Da boka ble presentert som original fantasy på norrøn grunn, tenkte jeg med en gang på de to Eirabu-bøkene til Kristine Tofte- som jeg elsket!- og da var det absolutt ingen grunn til å være beskjeden ;o)
Nå som jeg har lest boka, finner jeg egentlig bare fire elementer som er felles for disse bøkene: kvinnelig forfatter, kvinnelig helt, forlaget viser til det norrøne og sist men ikke minst er dette fantastisk gode bøker! Ettersom jeg har skrevet om Eirabu flere ganger tidligere, vil jeg i resten av dette innlegget konsentrere meg om Siri Pettersens debut. En debut det står stor respekt av, og jeg håper forfatteren ikke bare er spent på hvordan mottakelse boka hennes vil få, men at hun også føler seg stolt, for det mener jeg virkelig at hun har all grunn til!
De første femti- seksti sidene måtte jeg jobbe litt for å få skikkelig taket på, men da fikk jeg til gjengjeld lønn for strevet. (Det er egentlig greit at man må jobbe for å bli kjent i et helt nytt univers ;o)  Derfra og ut er historien intet mindre enn briljant!
Pettersen har skapt et truverdig og overbevisende univers, med et rikt og mangfoldig persongalleri. I kjent fantasy-tradisjon, må de gode kreftene kjempe mot både de som er onde og de som er ført bak lyset. De slåss for at sannheta skal fram i lyset, og de slåss for rettferdighet. Forutsigbart, vil kanskje noen hevde, men måten det gjøres på er så fantasifull, genial og original at det likevel ikke ligner noe annet jeg har lest. Historien har god framdrift, den tar stadig nye vendinger og byr på spenning, overraskelser, engasjement og sterke følelser. Forlaget sier at Ravneringene bygger på det norrøne, men det vil jeg påstå må være veldig perifert. Jeg skal ikke påberope meg å være ekspert, men jeg vil påstå at denne historien står trygt og godt på egne ben!
Språket flyter lett og fint, innimellom glimter det til litt ekstra, det finner en egen rytme og blir nesten poetisk, og jeg elsker alle de vakre navnene som finnes her- det gjelder både personnavn, stedsnavn, navn på planter og skapninger!

Neste bok er forventa om et års tid, men allerede nå har jeg begynt å tenke ut en rekke mulige scenarier for hva som kan komme til å skje videre med Hirka og Rime. Jeg har ikke bare tenkt på bok nummer to, men også den siste! Jeg er skikkelig spent på hva Siri Pettersen kommer til å by på, og jeg håper rett og slett at alle som er glad i fantasy eller ganske enkelt bare gode historeier og spennende eventyr unner seg denne. Jeg tviler på at noen kommer til å bli skuffet! Her er det bare å ta av seg hatten, bøye seg i støvet og gratulere!

De som har lyst, kan gå inn på sidene til Gyldendal, der kan man lese de første sidene mens man venter på at bokhandelen skal åpne, netthandelen effektuere bestillinga, postbudet banke på døra...

2 kommentarer:

  1. Veldig enig med deg i mange ting her.

    For det første at dette er ei veldig god bok som folk bør få med seg.

    For det andre at det tok litt tid å komme inn i den (selv om det nok tok meg enda litt mer enn 60 sider), men at den ble bedre og bedre etterhvert, noe jeg velger tro lover godt for fortsettelsen.

    For det tredje i at den står støtt på egne bein, både uten direkte henvisning til det norrøne eller sammenligningen med Eirabu-bøkene. Men setter dette på kontoen for markedsføringsmessig drahjelp, og tenker at om det funker for å få folk til å plukke opp boka, så er jo det bare flott.

    Ellers har jeg ingen problemer med å se linken til det norrøne, selv om det er få direkte henvisninger. Men inspirasjonen er helt tydelig, i navnevalg, fokuset på ravner, samfunnet på Ravnhov osv. Har alltid vært fascinert av det norrøne selv, men i fantasy synes jeg dette er det som fungerer best: å la seg inspirere, men likevel skape sin helt egen verden.

    Venter, som deg, utålmodig på fortsettelsen!

    SvarSlett
  2. Fin omtale! Gleder meg til å lese denne boken! Tror den vil falle midt i blinken hos meg. Blir spennende da å se! Kos deg videre!

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺